SPF og solfilter

Hva er SPF og solfilter?

SPF betyr solbeskyttelsesfaktor. Tallet viser hvor godt en solkrem beskytter mot UVB-stråler, som er den viktigste årsaken til at huden blir solbrent. Selve beskyttelsen kommer fra solfiltrene – ingredienser som fanger opp UV-strålingen før den når huden.

Solfiltre deles ofte i to grupper:

• Organiske filtre, ofte kalt kjemiske, tar opp UV-stråling. De gir gjerne lette teksturer uten hvitt skjær.
• Mineralske filtre er sinkoksid (Zinc Oxide) og titandioksid (Titanium Dioxide). De kan gi et hvitt skjær, men tåles godt av mange med sensitiv hud.

Mange solkremer kombinerer begge typer. I EØS-området, som Norge er en del av, er bare godkjente solfiltre tillatt i solkrem.

UVA og UVB

• UVB står for det meste av solbrentheten, og det er beskyttelsen mot UVB som SPF-tallet viser.
• UVA trenger dypere inn i huden og bidrar til at huden eldes for tidlig og til pigmentflekker.

UV-stråling slipper gjennom tynne skyer, og UVA også gjennom vindusglass. Se derfor etter UVA-merket – bokstavene UVA i en sirkel. Det betyr at UVA-beskyttelsen er minst en tredjedel av SPF-tallet, slik EU anbefaler. På koreanske og japanske solkremer ser du ofte PA+ til PA++++. Flere plusstegn betyr høyere UVA-beskyttelse.

Hva betyr tallet?

På europeiske solkremer deles beskyttelsen inn i lav (6–10), middels (15–25), høy (30–50) og svært høy (50+). SPF 30 slipper i teorien gjennom omtrent 1/30 av UVB-strålingen, SPF 50 omtrent 1/50.

Høyere tall er likevel ikke automatisk bedre for deg:

• En høy faktor betyr ikke at du kan være lenger i sola uten å smøre på igjen.
• Ingen solkrem gir full beskyttelse. Skygge, klær, solhatt og solbriller hjelper også.
• Den beste solkremen er den du liker å bruke – og bruker nok av. En SPF 30 i riktig mengde kan beskytte bedre enn en SPF 50 du smører tynt.

Hvor mye trenger du?

SPF-tallet måles med et tykt lag, omtrent 2 milligram per kvadratcentimeter hud. De fleste bruker langt mindre, og da blir beskyttelsen lavere enn tallet på flasken.

• Ansikt og hals: drøyt en halv teskje.
• Hele kroppen for en voksen: omtrent seks teskjeer.

Når bør du smøre på igjen?

• Minst hver annen time når du er ute i sola.
• Etter bading, svetting og håndkle – også med vannfast solkrem.
• «Vannfast» betyr at beskyttelsen tåler en viss tid i vann, ikke at den holder hele dagen.

Norske forhold: vårsol, fjell og sjø

• Vårsol og påskefjell. Snøen reflekterer mye av UV-strålingen, og strålingen øker med høyden over havet. Kombinasjonen gjør påskefjellet til en klassiker for solbrenthet.
• Sjø og svaberg. Vann og sand reflekterer noe av strålingen, og vinden fra sjøen kjøler huden, så du merker ikke at sola tar. En dag i båten kan gi mer sol enn du tror.
• Lange sommerdager. Sola er sterkest midt på dagen. Følg med på UV-varselet – ved UV-indeks 3 eller høyere anbefales solbeskyttelse.
• Vinterhalvåret. Sola er svak i store deler av landet, men på skitur i sterk sol eller på ferie lenger sør trenger du solkrem også om vinteren.

Solkrem og andre ingredienser

Bruker du retinol eller AHA og BHA, kan huden bli mer følsom for sol, og daglig solkrem hører med. Vitamin C passer fint under solkremen om morgenen, men erstatter den ikke. Solkrem er alltid siste steg i hudpleien, før sminke.

Hvem bør være forsiktig?

• Sensitiv hud: velg gjerne en solkrem uten parfyme. Mineralske filtre tåles godt av mange.
• Rundt øynene: svir solkremen i øynene, kan en mineralsk solkrem eller en solstift være et alternativ.
• Barn: det finnes egne solkremer for barn. For de minste er skygge, klær og solhatt viktigst – spør helsestasjonen eller apoteket hvis du er usikker.
• Reaksjoner: får du utslett eller kløe etter solkrem, slutt å bruke den og snakk med lege, hudlege eller apotek.
• Legemidler: noen legemidler kan gjøre huden mer følsom for sol. Spør lege eller apotek.

Slik sammenligner du pris

Du trenger mye solkrem, så pris per 100 ml betyr mer her enn for de fleste andre produkter.

1. Se på kr/100 ml. Solkrem til ansiktet selges ofte i tuber på 30–50 ml, mens solkrem til kroppen gjerne kommer i flasker fra 100 ml og oppover.
2. Sammenlign samme type og faktor. En dagkrem med SPF 30 og en solkrem med SPF 50 er ikke samme produkt.
3. Bruk opp flasken. Den store flasken er bare billigst hvis du rekker å bruke den før den går ut på dato. Se etter symbolet med en åpen krukke.
4. Ikke spar på mengden. En rimelig solkrem du bruker nok av, er et bedre kjøp enn en dyr du smører tynt.

Prisen per 100 ml for samme produkt kan variere mye mellom butikker og størrelser. På metodesiden forklarer vi hvordan vi regner.

SPF hos Prisgen

Vi har egen produktside med prisoversikt for denne dagkremen:

• CeraVe Facial Moisturising Lotion SPF30 – dagkrem med SPF på 52 ml. Produktnavnet viser SPF30, og ifølge produsenten inneholder den også ceramider, niacinamid og hyaluronsyre.

En dagkrem med SPF er praktisk til hverdags. Skal du være lenge ute i sterk sol, er en egen solkrem som du smører på igjen, et tryggere valg. Les også om tørr hud og pigmentflekker og ujevn hudtone.

Vi har ikke testet produktene selv. Teksten bygger på informasjon fra produsentene, produktnavn og etablert kunnskap om kosmetiske ingredienser.